Kartlegningsverktøy.

I uke 36 hadde vi om kartleggingsverktøy.
I forrige uke var det framme i avisene at Oslo barnehagene ikke ville kartlegge alle barna slik kommune  hadde sagt at de skulle. Grunnen til at de ikke ville var at de ikke ville kartlegge alle barn utenom de som de vurderer trenger det.
 Nå skal jeg se på to verktøy som jeg kommer borti når jeg begynner å jobbe. Det første er Tras og det andre er "se meg".
 Tras er et skjema som tar for seg språket til barnet, og en følger det fra det er 2-3 år og til det går ut av barnehagen som 5-6 åring.
 I tras skal en skravere og la felt stå åpent viss barn ikke kan det som hører til feltet. En kan derfor  lett bli opphengt i hva barnet ikke kan istedenfor hva det kan. Dette er et veldig bra verktøy for de barna som strever med språket. "Se meg" skjemaet er mer et skjema for å se hele barnet og ikke bare språket. I dette skjemaet som er ment ti å bruke i samarbeid med foreldre Spesielt foreldrene til de barna som kan trenge litt ekstra oppfølgning er det et  utgangspunkt hvis en skal lage en IOP (individuell opplæringsplan) til et barn. I dette skjemaet skal en også skrive barnets styrke og hva det kan. Det synes jeg er veldig bra, for alle barn er flinke til noe. I begge disse skjemaene er det enkelt barnet som blir kartlagt. "Se meg" skjemaet er laget for Kristiansand kommune så de er det ikke like utbredt som Tras skjemaet, og mange ikke like mye om dette i offentlige fora. Nå har eg sett på fordeler og noen ulemper så blir det spennende å se om jeg selv kommer til å bruke noen av disse verktøyene når jeg kommer ut i jobb.

Tur til Vimmer by og Astrids Lingrens verden.

Tur til Vimmerby og Astrid Lingrens verden.

Det var en fantastisk tur.
Å gå rundt i Astrids Lindgrens verden er bare helt urolig. Her er alle historiene en har kjent fra en var liten.

Så kan en jo diskutere hva Astrid Lindgren har i en Norsk fordypning å gjøre, men hun har vært med på å påvirke barnekulturen i alle nordiske land og i Europa, og verden ellers. Hun har gode verdier i bøkene sine som er viktig å få gitt videre til de neste generasjonene.

Det å få oppleve skuspillene på så nært hold og å se hvordan skuespillerne kommuniserte med publikum, og spesielt med barna, og hvordan de inviterte dem til å komme å se når forestillingen var over, var bare helt fantastisk. Så vi var veldig fornøyde med opplevelsen i parken.

Dagen etter var vi I barndomshjemmet til Astrid Lindgren og på museet. Det var veldig flott å se hvordan de hadde bevarte huset. Museet var veldig interessant. Det var fint å hører hvordan de guidet barn. Etter vi hadde vært der reiste vi til Bakkebygrenda og så hvor den ble inspirert fra og innspilt. Etterpå spiste vi lunsj. Deretter reiste vi til der Emil var innspilt, og fikk omvisning. Kona som eide gården var veldig flink til å fortelle.

Det var to opplevelsesrike dager, og jeg tar gjerne med mine to barn til Astrids Lindgrens verden og til Vimmerby. Det å ha denne turen i bakhodet når en skal formidle til barna om Pippi, Emil, Ronja Røver datter og de andre karakterene er en god ting og ta med seg.


Emil forestillingen. Fotograf Hilde C. M. Olsen

Emil forestillingen. Fotograf Hilde C. M. Olsen



I Røver skogen der huldretussene bor som sier "hvafordådå"
Fotograf Hilde C. M. Olsen



Ronja Røverdatter forestilling.
Fotograf Hilde C. M. Olsen

Brus treet i hagen
til barndomshjemmet til Astrid Lindgren
Fotograf Hilde C. M. Olsen

Astrid Lindgrens barndoms hjem.
Fotograf Hilde C. M. Olsen






Huset til Emil der det ble filmet ute.
Fotograf Hilde C. M. Olsen

Emils snekkerbod med trefigurer.
Fotograf Hilde C. M. Olsen