Tegn til tale

Kan tro jeg hadde gledet meg til å være med på seminar med Arlene Temte for å lære mer tegn til tale. Jeg gikk dessverre glipp av det da både jeg og minste jenta i huset her var syke.

Jeg var allerede i 2001 på kurs i tegn til tale å brukte dette aktivt i forhold til et barn. Nå bruker vi mest verbalt språk i  forhold til dette barnet som er i vår omgangskrets.
Det som var bra med dette kurset i 2001 var at alle som var rundt dette barnet var med, slik at alle fikk den første generelle opplæringen i tegn, både barnehagepersonalet, avlaster, foreldre, søsken, tanter og besteforeldre.
For dette barnet var tegn til tale særlig med på å fremme verbalspråket, og jeg ser at det har stor nytteverdi. Dette skriver også Arlene Temte og Monica Ingemarsson om i sin bok på side 7 og 8 om hvor viktig det er at alle rundt barnet kan tegn.
Siden vi er i nær omgangskrets så var det viktig for meg at  mine barn også lærte dette. Derfor er de oppvokst med bruk av enkle tegn som drikke, tørst, sulten, spise osv. Jeg begynte med disse tegnene før de hadde verbalt språk selv, og de brukte dem. De brukte også tegn til tale i den barnehagen der mine barn gikk derfor fikk de holdt det med like.
Det som jeg også ser med glede er at det har utviklet seg mange nettressurser i forhold til i 2001. da var heller ikke denne boken fra Statped kommet, og en hadde bare de sangene med tegn som noen få spes. ped. hadde laget, eller en måtte sette tegn til sangene selv. Så dette er kjempebra.
 
I forhold til bruk i barnehage har jeg erfaring fra der jeg var nå i praksis. De brukte tegn til tale. Barna kunne hele god morgen sangen med tegn til tale. Det jeg savnet var det ikke var noen ting på hele avdelingen som viste at de faktist brukte tegn til tale. Ingen bilder av tegn, og de voksne brukte det bare til sanger. Det var flere der som nok hadde hatt nytte av å bruke tegn . Personalet selv ville veldig gjerne bruke tegn men foreløpig gjorde de det bare til sang. De må bestemme seg for at dette vil i de bruke i alle situasjoner og ikke bare når de synger. Det må bli helt naturlige for dem  å bruke det når de kommuniserer med både barn og voksne.

Som en konklusjon kan jeg bare si at jeg syne at tegn til tale kan være en god støtte for de fleste barna med eller uten språkutfordringer.

Bilder med barnet tillatelse: min sønn viser tegnene for tørst, katt tørst og på det siste bilde skal det være å spise. Fotograf Hilde C M Olsen

Kilde: Temte, A & Ingemarsson, M. (2013) Mine  tegn i barnehagen. Kristiansand : Statped.

Kartlegningsverktøy.

I uke 36 hadde vi om kartleggingsverktøy.
I forrige uke var det framme i avisene at Oslo barnehagene ikke ville kartlegge alle barna slik kommune  hadde sagt at de skulle. Grunnen til at de ikke ville var at de ikke ville kartlegge alle barn utenom de som de vurderer trenger det.
 Nå skal jeg se på to verktøy som jeg kommer borti når jeg begynner å jobbe. Det første er Tras og det andre er "se meg".
 Tras er et skjema som tar for seg språket til barnet, og en følger det fra det er 2-3 år og til det går ut av barnehagen som 5-6 åring.
 I tras skal en skravere og la felt stå åpent viss barn ikke kan det som hører til feltet. En kan derfor  lett bli opphengt i hva barnet ikke kan istedenfor hva det kan. Dette er et veldig bra verktøy for de barna som strever med språket. "Se meg" skjemaet er mer et skjema for å se hele barnet og ikke bare språket. I dette skjemaet som er ment ti å bruke i samarbeid med foreldre Spesielt foreldrene til de barna som kan trenge litt ekstra oppfølgning er det et  utgangspunkt hvis en skal lage en IOP (individuell opplæringsplan) til et barn. I dette skjemaet skal en også skrive barnets styrke og hva det kan. Det synes jeg er veldig bra, for alle barn er flinke til noe. I begge disse skjemaene er det enkelt barnet som blir kartlagt. "Se meg" skjemaet er laget for Kristiansand kommune så de er det ikke like utbredt som Tras skjemaet, og mange ikke like mye om dette i offentlige fora. Nå har eg sett på fordeler og noen ulemper så blir det spennende å se om jeg selv kommer til å bruke noen av disse verktøyene når jeg kommer ut i jobb.

Tur til Vimmer by og Astrids Lingrens verden.

Tur til Vimmerby og Astrid Lingrens verden.

Det var en fantastisk tur.
Å gå rundt i Astrids Lindgrens verden er bare helt urolig. Her er alle historiene en har kjent fra en var liten.

Så kan en jo diskutere hva Astrid Lindgren har i en Norsk fordypning å gjøre, men hun har vært med på å påvirke barnekulturen i alle nordiske land og i Europa, og verden ellers. Hun har gode verdier i bøkene sine som er viktig å få gitt videre til de neste generasjonene.

Det å få oppleve skuspillene på så nært hold og å se hvordan skuespillerne kommuniserte med publikum, og spesielt med barna, og hvordan de inviterte dem til å komme å se når forestillingen var over, var bare helt fantastisk. Så vi var veldig fornøyde med opplevelsen i parken.

Dagen etter var vi I barndomshjemmet til Astrid Lindgren og på museet. Det var veldig flott å se hvordan de hadde bevarte huset. Museet var veldig interessant. Det var fint å hører hvordan de guidet barn. Etter vi hadde vært der reiste vi til Bakkebygrenda og så hvor den ble inspirert fra og innspilt. Etterpå spiste vi lunsj. Deretter reiste vi til der Emil var innspilt, og fikk omvisning. Kona som eide gården var veldig flink til å fortelle.

Det var to opplevelsesrike dager, og jeg tar gjerne med mine to barn til Astrids Lindgrens verden og til Vimmerby. Det å ha denne turen i bakhodet når en skal formidle til barna om Pippi, Emil, Ronja Røver datter og de andre karakterene er en god ting og ta med seg.


Emil forestillingen. Fotograf Hilde C. M. Olsen

Emil forestillingen. Fotograf Hilde C. M. Olsen



I Røver skogen der huldretussene bor som sier "hvafordådå"
Fotograf Hilde C. M. Olsen



Ronja Røverdatter forestilling.
Fotograf Hilde C. M. Olsen

Brus treet i hagen
til barndomshjemmet til Astrid Lindgren
Fotograf Hilde C. M. Olsen

Astrid Lindgrens barndoms hjem.
Fotograf Hilde C. M. Olsen






Huset til Emil der det ble filmet ute.
Fotograf Hilde C. M. Olsen

Emils snekkerbod med trefigurer.
Fotograf Hilde C. M. Olsen

Mine forventninnger til studiet.

                           .
Da er et nytt studie år begynt. Dette halvåret skal jeg gå på fordypning i norsk., Her skal jeg begynne å skrive blogg og det blir en utfordring i seg selv. Det å sitte å reflekter over hva en kan forvente av studiet gjør at tankene begynner fly.

Hva forventer jeg av meg selv: At jeg skal være  forberedt til alle timene.

Hva forventer jeg av studiet:
Det å gå dypere inn i norsk barnelitratur, og få tips om gode bøker som en kan bruke i praksis og i Hjemmet.
Det å lære mer om fremmedspråklige barn, og hvordan vi kan inkludere dem best mulig i barnehagen.
Håper også å få mer kunnskap om evnerike barn og hvordan vi kan ta være på lærelysten deres og kunnskaps tørsten deres.